Uke 2

Jeg er jo faktisk halvveis ute i uke 3 når jeg endelig klarer å få satt meg ned og skrevet litt til dere. Heldigvis har jeg jo holdt litt kontakt via snap og insta osv.. Fortsett gjerne med det :) Jeg synes det er kjempegøy å følge med på hva dere holder på med!

Husker nesten ikke alt som har skjedd siden sist, men det er jo ikke sikkert dere vil vite ALT heller... Skal prøve å velge det viktigste. Kan ikke dere bare kommentere om det er noe spesielt dere vil høre mer om? Nøyere om skolen, sosialt, mental helse eller hva det skulle være? :P Haha.

Starter med skolen.
Skolen funker sånn at hver uke har vi noen faste punkter som 1 smågruppe, 1 PBL-session, 1 studentledet forelesning og div andre kurs osv. Når vi ikke er opptatt med disse tingene skal vi være på avdelingen vi er tildelt for den uken. Vi er da 4 stk på den avdelingen og må fordele tiden mellom oss som best mulig. Jeg ble plassert i gruppe med 3 andre nordmenn, de tre übernerdene, og da jeg  sa jeg fra at jeg var litt skuffet over at jeg ikke var på gruppe med australere ble koordinatorne sjokkert. De sa de aldri hadde hatt noen nordmenn som ville være alene. De ville alltid være i sin trygge gruppe. Vel, sånn er ikke jeg, sa jeg. Jeg vil mye heller bli integrert med australerne, det er derfor jeg er her... Og vips så ordnet de det:) Hun dama som ordner sånn heter Kim og jeg tror hun har blitt veldig glad i meg.. Haha, hun ordnet det også sånn at jeg ikke har noen av de superobligatoriske tingene på mandag, tirsdag og fredag egentlig.. Så det blir mye lettere å ta langhelger. Men hun sa at jeg måtte holde det heeelt for meg selv og ikke fortelle noen at hun hadde ordnet det sånn. Ikke bli full og røp det til noen! Haha. Hun er nok safe der.

Siden vi hadde aussie day mandag, var vi bare på avdelingene tir-fre. Og onsdag skulle vi ha PBL og studentforelesning og MIN gruppe skulle ha studentforelesningen om infertilitet. Jeg syntes det var "kjempegøy" å fortelle om spermanalyser og bruke ord som semen, orgasm, erection og ejaculation på min første presentasjon i utlandet. Jaja, heldigvis er jeg rutinert MSO-er :D

Vi hadde også smågruppe, og min veileder er med professoren, han som har skrevet læreboka og han har ganske høye standarder. Sånn generelt så er det et helt annet press her på å levere og å gjøre det bra hele tiden. Man må liksom jobbe for å bli likt, noe jeg ikke er vant til fra Norge. Hannah, som jeg er med for det meste av tiden er også fra NZ, har jobbet som profesjonell danser og er liten og megatynn. Hun er veldig skoleflink, veldig god til å smiske og rekker alltid opp hånden hvis et spørsmål blir stilt. Det var veldig deilig i begynnelsen, for da slapp jeg å gjøre ting jeg ikke følte meg trygg på, men jeg vil jo også gjøre et godt inntrykk! Derfor synes jeg at det er positivt å være med henne, fordi det gjør at jeg strekker meg til å bli bedre. Det eneste jeg synes er litt negativt er at hun kan virke litt falsk når hun skal snakke med professorer og pasienter. Blir litt kunstig, og ikke helt sånn hun er til vanlig. Men det forsvinner sikkert med litt trening. Dette er jo deres første kliniske semester.

Tirsdag og onsdag på avdelingen var ganske kjedelig, for det var ingen pasienter der, men torsdag og fredag var jeg og Hannah på en annen avdeling der vi møtte opp for morgenrunde kl 7 og fikk sett mest av alt pasienter som hadde hatt keisersnitt dagen før. Der møtte vi en fantastisk lege som het Alex og når vi ikke hadde noe å gjøre hjalp hun meg med å fortelle meg om masse forkortelser og akronymer som jeg hadde skrevet opp fordi jeg ikke skjønte dem. Hun fortalte også om hvordan ting foregår på en avdeling der nede og jeg hadde virkelig sansen for henne. Hun var bare 26 år, ferdig for ca 2 år siden og fortalte også om en venninne som hadde vært på utveksling i Norge og fortsatt var sammen med sin norske kjæreste. Alex hadde sin siste dag på den avdelingen og skulle ut og feire. Men var bekymret fordi hun skulle flytte med en venninne til Sydney i helga og ville ikke være bakfull. Vi spøket om at jeg skulle komme å legge inn drypp for henne etter festen hennes...

Chillern på stranda

Ute på fredags kveld

Etter skolen på fredag tok jeg meg en tur på stranda... Bare fordi jeg kan. På fredag kveld ble jeg med Becca (min housemate) på end of term-drinks. Det er sånn at unge leger ofte er i en kortere periode på en avdelingen og når de er ferdig der så kommer de og alle turnuslegene sammen for å feire at de er ferdig med der de har vært. Da vi kom dit møtte jeg en fyr som het Nick, som sa jeg måtte hilse på søstra hans da han fikk vite at jeg var norsk. Hun kunne visst snakke norsk! Så jeg introduserer meg for henne, og hun blir dødsglad. Plutselig står Alex der (legen fra avdelingen) og så viste det seg at det var samme venninne som hun hadde snakket om. Liten verden! Sto lenge og pratet med dem og ble invitert til å komme på besøk en helg på landet til familien deres, og 17.mai osv... Da ser jeg en jente som var på utveksling i Norge for 2 år siden. Jeg går bort og spør om hun husker meg, og hun bare: Så klart! Du tok oss jo med ut på restaurant osv... Så snakket med henne en stund og finner så ut at det er HUN som skal flytte til Sydney med Alex! Det var så sykt gøy. Hun insisterte på at jeg måtte komme og besøke dem i Sydney. De hadde visst fått leilighet i et skikkelig bra, sentralt område. Shit banditt, bra kveld.

Dagen etter, altså lørdag ble jeg hentet kl 9... Som dere kanskje husker ble jeg invitert med på være frivillig på triatlon... Det var 7,5 time i bil hver vei, men det var overraskende hvor fort tiden gikk i godt selskap. Jeg reiste med to turnusleger som har gått i klassen til Bec. James, en kjekk ung mann som har vært på utveksling i Norge og kan overraskende mye norsk og Farrah, en god venninne av Bec med arabisk bakgrunn, men bodd det meste av livet sitt i Australia. Vi lo, ringte folk på bilhøytaleren, hadde bra musikk, så døde kenguruer langs veien, stoppet og kjøpte is... og vips var vi ute av staten New South Wales og inne i Queensland. Klokka var ca 17 da vi ankom Goondiwindi og vi gikk med en gang til parken for å hjelpe til med barnetriatlonet som var den lørdagen. Da det var ferdig dro vi og spiste middag på et "hotell" som er deres svar på lokal restaurant også hjem til bestefarens leilighet. Vi la oss supertidlig, fordi vi måtte opp kl 4.30 neste dag. Heldigvis var det tidsforskjell i denne staten, så det var egentlig bare 5.30 vår tid, og det er da jeg har stått opp til skolen uansett.

Kjempegod is med morsomt navn på vei opp til Goondiwindi

Søndag morgen fikk jeg låne en svær truck av en av arrangørene og første oppgaven var 9 av deltagerne som har svømt fordi de også skulle sykle senere, så de måtte kjøres så de var klare til det. Løpeetappen er vanligvis til sist, men den ble delt i to, så 3 av de 20 km var fra vannet til der syklistene skulle begynne. Er man individuell deltager så gjør man alt dette selv, så de jeg skulle hente var del av et lag.

Etter det bestod oppgavene i å rigge klart alt på festivalområdet, og når folk begynte å bli ferdig var det å sørge for at de fikk kommet seg etter den strabasiøse ferden. De to turnuslegene sto mest på sidelinjen og så på når ambulansearbeiderne og den lokale fastlegen jobbet med to syke pasienter. Jeg liker ikke å stå og se på, så jeg tok en vannflaske og en cola-flaske og gikk rundt å serverte alle deltagerne som var i teltet. Det ble satt stor pris på både av dem og de andre som jobbet der med å gjøre det samme. Det bød meg ikke akkurat i mot å gå mellom svette, mandige, veltrente kropper og få kommentarer som "You are a beautiful woman" når jeg kommer med mye etterlengtet vann. Opplevde også at en fyr stirret på meg. Jeg spurte om han ville ha noe å drikke... Da sier han: "Sorry, I was just staring at your eyelashes!" Mye rart man skal oppleve, altså... Men skjønner han jo. Jeg har fått meg lange øyevipper nå ;)

(Måtte ta meg en pause i skrivinga nå, fordi Liv og kjæresten Adam hadde laget middag til oss alle fire... De skulle ha østers, men siden jeg ikke spiser det hadde de i tillegg laget en deilig pastarett med pesto, pinjekjerner, kylling og soltørkede tomater... NAM! Også så vi Australias beste såpeserie Wonderland som endelig kom med ny episode! Har venta på det siden før jul :) Har vært SÅ heldig med de jeg bor med! Til og med Adam ga meg god natt klem før jeg gikk på rommet! Haha)

"Festival"området

Men for å fortsette å fortelle om turen til Goondiwindi så møtte jeg masse supre folk der, spesielt blant de frivillige, og alle var så hjelpsomme og villige til å slå av en prat! Fikk skikkelig lyst å jobbe i en sånn liten småby:) Da vi endelig kom oss avgårde i 13-tiden føltes det som om dagen hadde vart i en hel evighet allerede siden vi hadde stått opp så tidlig... Vi stoppet innom gården til James før vi dro hjem og hilste på hundene hans og hentet et kjøleskap. Familien var ikke hjemme, så vi stoppet bare i sånn 10 minutt, men det var nok til at jeg ble sjokkert over hvor vakkert det var!! Forhåpentligvis får jeg vist noen bilder/film :)

På vei hjemover satt jeg i forsetet, og det ble enda enklere å inkludere meg, selv om det ikke alltid er så lett når de har kjent hverandre så lenge og har så mye til felles. De har begge gått i samme klasse, nettopp startet som turnusleger, har begge kjærester og kjente mye på presset om at de har for lite tid til å være med dem... Men, hyggelige samtaler ble det allikevel, og vi ringte til og med mine foreldre fra bilen når vi nærmet oss hjemme.

En annen ting som var veldig gøy var at det sto paragliderfolk langs veiene og ville ha haik. Jeg synes vi skulle stoppe å plukke en opp fordi jeg har selv vært haiker og vet hvor hyggelig det er når noen plukker deg opp. Akkurat når James bremset så ser jeg at noe beveger seg langs veien og vips hopper en kenguru videre innover i skogen! Jeg hyyylte av glede - endelig fikk jeg se en levende kenguru!!! Da vi slapp haikeren av i småbyen Manilla, gikk vi inn på den lokale lille puben for å tisse. Der var det et lite liveband som spilte australsk country. Det var bare sååå episk og fikk skikkelig bondeknøl-harry følelse... Eller "Bogan" om du kjenner til det uttrykket ;)

Den fantastiske helgen ble avsluttet på the Junction, som er bydelen ved siden av Merewether (der jeg bor) og vi dro på et burgersted som heter Grill'd. Kjempegod, hjemmelaget mat og jeg kjøpte en fantastisk vegeburger.... Nam! <3

Der de løp i mål

Soloppgang

Stedet vi plukket opp folk. Her løper de forbi.

Mållinja og vinneren foran kledd i grønngule prikker

2.mann

Teltet vi jobbet i

Inngangen til parken der alt foregikk

Da vi skulle ta turistbilde... Ikke bare jeg som var interessert.

Fikk hilse på Bear på gården til James :)

Han var en søtnos

Ikke stygt der...

Hun dama som står og roter i gressklippern var tysk, men var så fantastisk gårdsgutt. Masse olje i ansiktet... Helt perfekt for den genuine gårdsfølelsen!

Random småby vi kjørte igjennom

En av alle paragliderne som var ute den dagen.