Det forrige blogginleggget føles så syykt lenge siden.. Det er to uker, men det føles som to måneder. Heldigvis har jeg en ukesplanlegger så jeg kan huske litt hva jeg har gjort.
23/2: Da dro jeg på en middag med masse kristne medisinfolk. En slags Lukas-gruppe for de av dere som kjenner til det (les: Gina). Utrolig masse hyggelige folk, god mat, god stemning og vi satt ute i hagen til de tre jentene som bodde i huset. Hver mandag har de bibelstudie med mat hjemme hos noen, også bytter man på hvem som lager, og resten betaler noen få dollar for middag. Praten gikk lett med forskjellige folk hele kvelden, og det var bare intro.. Så ikke noe studie den dagen.
24/2: På bursdagen til Christine var jeg på sykehusets svangerskapskontrollklinikk :) Der var jeg forøvrig uka før også. To av ettermiddagene jeg var der måtte jeg vente i timesvis på legen jeg skulle gå med, og ble kastet hit og dit og følte meg ekstremt i veien og var på gråten flere ganger. Sykt dårlig organisert og skulle ha 8 medisinstudenter i en klinikk til samme tid. På et tidspunkt gikk jeg på do, sippet litt også tørket tårene og prøvde på nytt. Når jeg først fikk en lege å gå med gikk det veldig fint, og etterhvert tok jeg over hele undersøkelsesbiten, så legen kunne skrive mens jeg undersøkte. Da tester jeg blodtrykk, klemmer på magen for å bestemme hvordan babyen ligger, måler størrelsen på magen, og lytter med doppler til hjertelyden til barnet. Den finner man ved fremre skulder, så det er fint hvis du har klart å si sånn ca hvordan babyen er plassert i magen på moren. Skjønner ikke hvorfor jeg var så følsom og sippet, jeg var egentlig ikke såå lei meg:P Men hjelper å felle noen tårer, og heldigvis så ingen meg.
På kvelden dro jeg til universitetet og spilte vannpolo! Så gøy, har ikke gjort det siden jeg var i USA, og jeg oppdaget til min overraskelse at jeg husket noen av mine gamle triks:) Vi delte inn i beginners, intermediate and advanced og jeg hadde det kjempemoro i intermediate gruppen med å sentre, skyte og spille "pairs". Bestekompisen til Jack, Arjun, er en av de beste på skolen og har fått sportsstipend og greier. Så var gøy å snakke med han etterpå.
25/2: Dro tidlig fra skolen til frisøren der jeg fikk en mye etterlenget hårklipp. Håret vokser mye fortere her nede, så det hadde blitt ganske langt. Det har vært superslitt i flere år, så det var deilig at noen ryddet opp i det og allikevel hadde jeg nok lengde igjen til at det ikke ble noen stor forandring. Hun krøllet forøvrig også håret siden jeg skulle på First Incision den kvelden, men det var ute etter å ha satt meg bak airconditioningen i bilen. Jaja. Bec ville gjerne ha blitt med, men hun hadde så mange eksamener nå på slutten av første rotasjonen. Den varer 6 uker, og dette var uke nr 5. Men til min store overraskelse ble Olivia, min andre romkamerat med. Dere har sikkert sett bilde av oss på facebook. Men det var kjempegøy at hun ble med, fordi hun kjente jo ingen... Hun er jo tannlege, og flyttet hit samtidig som jeg. Så jeg fikk gå og introdusere henne for folk og hun fikk møte folka jeg har snakket så mye om. Hun var like imponert som jeg har vært over hvor hyggelige og imøtekommende alle er. Vi dro hjem til Hannah og Gee's leilighet først, så dro alle sammen i min bil til et vors like ved der vi skulle være. Her møtte jeg Jack for første gang på lenge. Han har i mellomtiden kommentert på omtrent alle bildene jeg legger ut på insta og kvelden før begynte han å snakke med meg på facebook om jeg skulle komme på First Incision og han sa at han skulle komme bare for å møte meg osv... For noe tull. Da vi kom på vorset og han så oss (vi var ganske sene) gikk han og ga klem til alle andre først, mens skulle gi meg hi5. Jeg sa hei og dro han til meg og ga han en klem. Går det an å være så barnslig? Vi pratet i to sekund før han sa jeg måtte komme og hilse på alle de andre, men jeg kunne ikke bare gå fra Liv (Olivia) og ble derfor forlatt av han. Og sånn gikk kvelden. Han kunne vinke til meg fra avstand eller blunke, eller prikke meg på skulderen. Men han var for feig til å faktisk prate med meg. Teit.
 |
| Fineste leiligheten til Gee, Hannah og kjæresten til Hannah. Rett på Darby st, som har alle de koselige kafeene og små klesbutikkene. |
 |
| Littegrann høydeforskjell og fargeforskjell :P |
 |
| Gee og Hannah |
 |
| Bra forelska i daten min, da! |
 |
| Liv og jeg |
First incision var et slags cocktail party i rådhuset i Newcastle. Så vakkert! De hadde dansegulv også, men det var få som brukte det. Med så mange mennesker i et rom som står og mingler kan det ofte bli litt overveldende, skummelt og truende - men ikke her. Da jeg kom inn og så utover så jeg så mange kjente ansikter og folk jeg gjerne ville catche up med og introdusere Liv for... For en deilig følelse! Sånn har jeg aldri hatt det på medisinstudiet i Norge! Vi snakket med masse kule folk, men som en kuriositet kan jeg i alle fall nevne at vi snakket med en jente som gikk på 5. året og hadde vært sammen med kjæresten i fem år. Hun hadde møtt han på "Jakten på kjærligheten" - Aussie versjonen, så klart. Hahaha. Superkult. Liv ble helt i hundre da vi snakket med henne. Ikke lenge etterpå dro Liv hjem, hun skulle jo på jobb neste dag.
Etter cocktailpartyet var det afterparty på "The Argyle" som er en klubb velkjent for å være klamt, harry og illeluktende. Det viste seg å være ekstremt passende. Når jeg nå forteller videre er jeg ekstremt glad for at dette er en hemmelig blogg til kun mine nærmeste, og skriver videre åpenhjertig og ærlig og forteller ting som de var selv om jeg ikke er så stolt av det. Jeg mener ikke å si at jeg skammer meg heller, men ja.. Dere skjønner. Er ikke noe jeg skryter av, for å si det sånn. Vi sto en gjeng på det trangeste dansegulvet ever og danset i vei... Så kjenner jeg plutselig noen hender på hoftene mine og skjønner at det er en fyr som vil danse med meg. Vi danser litt, og det var forfriskende å se noen som var høyere enn meg. Vi snakker litt og jeg spør hva han driver med. "I am a firefighter," sier han og jeg må le høyt inni meg. Jeg synes ikke han var drømmetypen akkurat, men jeg har jo en svakhet for brannmenn... Og jeg liker å kysse... Og ikke lenge etterpå gjør vi akkurat det. Han fikk nummeret mitt, men jeg tenkte nok at dette ikke var noe jeg ville følge opp videre.
Resten av kvelden ble tilbrakt med Gee, to mannlige medisinstudenter, en tur på mcDonalds, ga Gee skyss hjem, plukket opp en gutt som gikk midt i veien kun iført truse mens han holdt buksa si, kjørte han hjem, og la meg til slutt. Viktig å gjøre litt gode gjerninger også ;) hahaha... Bra onsdag.
 |
| Den bukseløse mannen |
Torsdag 26/2: Skulka skolen. Husker ikke hva jeg gjorde. Kjøpte sikkert mat. Elsker å handle mat :D Sikkert litt strandliv. Kjøpesenter. Sånt no.
Fredag 27/2: Skole hele dagen. På kvelden tilbake til NASA (Newcastle adventist student association) på universitetet, for å se hvilke raringer som hadde tatt turen denne gangen. Til min overraskelse ser jeg en veldig overvektig jente når jeg kommer inn. Ikke så overraskende, for det er mange av de her... Og nå snakker jeg BMI 50++... Men jeg har aldri sett en så kraftig adventist før! Vi er jo så opptatt av helse osv... Men etter å ha pratet med hun og noen av de andre jentene der så får jeg vite at hun ikke er adventist, men egentlig katolikk. Og flere av de nye denne uken var folk som ikke hadde så mye kirkeerfaring i det hele tatt. Etter middag og bibelstudie delte vi oss inn i smågrupper for å be, og jeg endte opp med hun og én annen. Og det var veldig, veldig gøy å få oppleve! Begge var nervøse for å skulle be høyt, det var de ikke vant med... De ba egentlig ikke så mye i det hele tatt. Jeg fortalte dem at det ikke var noe å være redd for... Det er som å snakke med hverandre, bare at vi ikke kan se Gud.. Men han er jo her. Og han vil være vår venn, han vil være nær oss. Vi trenger ikke be på en spesiell måte, som man ofte hører i høylydte bønner... Også sa jeg at jeg kunne starte og avslutte. Jeg tror jeg startet noe slikt som "Hey buddy!" og fortsatte og snakke folkelig, uten for mange innlærte fraser - men fortsatt på en måte der jeg fortsatt løftet Han høyere enn oss. Da vi var ferdige sa hun ene at wow, det synes hun var så enkelt og fint å kunne gjøre. Og da jeg dro derfra følte jeg at jeg fikk lov å være med på noe viktig. Selv om gjengen som møtes er en veldig spesiell (i betydningen rar) gruppe mennesker, så har de klart å komme i kontakt med folk på campus, og det er jo kjempebra!
Jeg visste at dykkerklubben hadde en quizkveld og lotteri i en bar på campus, og dro dit etter middagen og bibelstudiet var ferdig. Der så jeg to jeg kjente fra medisin og slo meg ned ved deres bord. Før jeg visste ordet av det hadde vi vunnet hele quizen og premien var en tur til Hunter Valley med vinsmaking!! Midt i blinken, fordi det er en sånn "must do" greie her, og jeg har ikke noe lyst å betale masse penger for det når jeg ikke drikker vin! Så nå får jeg være med uten å betale ei krone :D Etterpå dro jeg innom en bar på veien hjem, hilste på noen venner og venners venner, men var i seng før klokka var 23.30.
Sabbaten 28/3: Dro til Charlestown på morgenen kl 8.30 og øvde med lovsangsbandet, var på sabbatsskole, sang og dro hjem på middag til svigerfamilien til Carina. Kirkefolket var like hyggelige som sist, og den gamle mannen kom og kysset meg på kinnet flere ganger og sa til den single broren til Jared (han som holder frosne bær på forrige innlegg) at jeg han ikke måtte la meg slippe unna. At et sånt smil varmer et helt rom osv osv osv... Og han bare: "Jeg skal gjøre mitt beste" og jeg bare tenkte "KLEINT KLEINT KLEINT". Barnefortellinge var episk. Han som hadde den hadde med en svær hund som skulle forestille en brunbjørn og levde seg fullstendig inn i fortellingen. En liten gutt på kanskje to kom med gullkorn som "That's a big bear" mens han pekte på hunden og "That was a GREAT story" mens han gikk ned på plassen sin etter fortellingen.
 |
| Beste barnefortellingen ever |
 |
| Sånn en innlevelse! |
 | |
| Han gutten med ryggen til kommenterte masse XD |
 |
| Taco på g |
 |
| Ektepar i gamledar |
Vi satt og spiste og pratet på terrassen til the Martins i flere timer (dro kl 19) før vi dro hjem til et par fra kirken på BBQ på kvelden. Veldig hyggelig, alle tar så godt i mot meg. Carina og Jared har kanskje skjønt at jeg ikke er så interessert i broren, for mot slutten av kvelden begynte de å vise meg bilder av en annen kar i kirka som jeg ikke har møtt ennå. Han er nyutdannet lege, jobber i akutten og er surfegærn. Han så ikke så halvgærn ut på bildene de viste meg heller. Men herlighet, kan jeg ikke bare få være i fred?? Tror Carina svært gjerne vil at en annen skandinav skal flytte ned hit:P
Søndag 1/3: Var helt fantastisk. Helt enkelt en av de beste dagene her nede så langt. Værmeldingen sa det skulle bli 38 grader, men det gjorde ingenting når vi var i vannet. Klokka 10 var jeg hjemme hos the Martins også dro faren (David), Jared, Carina og jeg ned til innsjøen som var 5 minutter unna. Her fikk jeg stå på vannski og bli med på en langtur med vannscooteren til en nydelig hvit avsideliggende sandstrand. Det var helt utrolig. Og flere ganger var jeg redd jeg skulle falle av.. Men det gjorde jeg ikke :)
 |
| Fint ansiktsuttrykk |
I løpet av de siste dagene hadde det strømmet inn meldinger fra brannmannen, Warren, men jeg hadde ikke svart noe nevneverdig på de. Jeg hadde også kommet i kontakt med en kar som het Deano på tinder. Deano bor en time og ti minutter sør for meg, men jobber som ungdomsarbeider i Charlestown, ti minutter unna meg. Derfor hadde vi nok matchet når han var her oppe på jobb. Han inviterte meg ned til der han bor for å gå på tur i skogen og se på en foss som man kunne gå langs... Det kunne jeg jo ikke si nei til, så etter å ha vært på vannski hele formiddagen, dro jeg nedover til han og var hos han ca 15.30. På veien ned stoppet jeg ved en by som heter Belmont og fikk skylt av meg saltvannet og kjøpt litt å spise på. Valget falt på en deeeeilig chiapudding med jordbær og müsli. Helt uten tilsatt sukker. Nam!
Han var en skikkelig kjekkas, littegrann lavere enn meg, men veldig koselig... Og vi moret oss sånn på tur i skogen! Vi kledde til og med av oss og hoppet inn og badet i den småkalde fossen, så på dyrelivet, skogkalkun, svææære edderkopper, øgler osv. Dødskult! Han klarte også å bli bitt av en blodigle, stakkars. Og måtte nærmest rive den av til slutt. Så dro vi hjem til han og så på film sammen. TVen var på rommet hans, så vi lå oppå senga hans og lo masse igjen.. Men ingenting mer skjedde, ikke mer enn en nattaklem da jeg skulle dra hjem. Tenkte nok han hadde friend zonet meg litt... Men straks jeg hadde forlatt huset hans forsto jeg at det ikke stemte. Han sendte melding på melding om hvor fint han hadde hatt det, hvor utrolig vakker jeg var, og hvor godt det var å klemme meg da jeg skulle dra... Han har ringt meg og vi har snakket lenge hver kveld siden dette. Han vet jeg hater å snakke i telefonen, men med han er det bare koselig...
Mandag 2/3 ble litt av en kalddusj. Jeg har fått tildelt en familie jeg skal følge på svangerskapskontroller, fødsel og i hjemmet etter at de har født. Søndag kveld fikk jeg melding om at vannet hadde gått, men riene hadde stoppet og de skulle ha akutt keisersnitt neste morgen. Jeg sa at hvis noe skulle skje måtte de sende meg melding uansett hvor sent på natten det var. Allikevel, da jeg kom på sykehuset grytidlig mandag morgen for å være med på keisersnittet så hadde hun allerede født vaginalt i løpet av natten. Jeg var SÅ skuffet. Men viste ikke det da jeg gikk og hilste på dem og gratulerte med det fantastiske nydelige halvt-hvite-halvt-øyboer nurket. Gleder meg til å hilse på dem hjemme og leke med 2åringen de har der. Men dette var siste sjansen min til å få tatt i mot et barn, så jeg var helt nedbrudd, og igjen gråt på vei ut av sykehuset til bilen min. Så dro jeg til et annet sykehus der jeg var med på gynekologioperasjoner med Hannah hele dagen. Det var ganske ålreit :) Den ettermiddagen hadde Bec, som jeg bor med, en av sine store muntlige eksamener.. Hun sto, og vi dro ut og spiste middag for å feire henne! Så jeg fikk ikke vært med på medisinernes bibelstudium den kvelden, men tenkte jeg kan jo bare dra på neste.
 |
| De styggeste sykehusklærne jeg noensinne har vært borti. |
Tirsdag 3/3: Fler operasjoner hele dagen, nå keisersnitt, så det var jo veldig kult. Jeg fikk scrubbe in og assistere littegrann, noe som jeg det hele mye mer stas! På kvelden dro jeg og Liv på dansetime der Hannah er instruktør. Dødsmorsomt, og til min overraskelse var 3 av turnuslegen jeg kjenner gjennom Bec der! Så morsomt å se dem shake skikkelig :P Men jeg var så sykt støl etter å ha stått på vannski at jeg måtte ta to ibux for å klare å bevege meg, og selv da gjorde det vondt å danse.
Onsdag 4/3: Etter skolen dro jeg og noen av de norske på en skattejakt som noen hadde arrangert for utvekslingsstudenter. Det var masse oppgaver a la russeknuter, og da vi var så utrolig få som møtte opp og det var fine premier - fikk jeg skikkelig konkurranseinstinkt. Det at vi var det eneste laget med bil hjalp også så absolutt og vi gjorde de merkeligste greier.. Tok oppvasken på en restaurant, badet i en fontene, fant en sokk ute ved fyrtårnet, tok bilder med et tårn som ser ut som en penis, brøt håndbak med en mann i dress, fikk en gammel mann til å vise finger osv osv... Vi vant. Overlegent. Fikk gavekort på 30 dollar som jeg kan bruke på matbutikk, bensin osv... Moro. Så møtte jeg Bec og Liv, spiste litt pizza og så dro hjem.
 |
| Spise av noen andres tallerken |
 |
| Ta oppvasken på en restaurant |
 |
| Bytte "thongs" med en fremmed |
 |
| Bade i civic park fontenen. Fikk bonuspoeng fordi de gjorde det i trusa. Resten av bildene er på de andres telefoner. De som faktisk har meg med... Det var jeg som gjorde flest :P Lol |
 |
| Caroline og jeg tar selfie med penisbygningen |
Torsdag 5/3: Hadde fri, fordi vi måtte fordele tiden i operasjonssalene. Da kom Deano opp hit på besøk, og vi dro for å utforske deler av Newcastle. Vi dro til the Bogey hole, der jeg hadde vært med Betina og Kari, og han synes det var kjempegøy. Så gikk vi langs stranden langt, langt, forbi noen klipper og oppdaget den skjulte stranda "Susan Gilmore" som mange av de lokale til og med ikke har hørt om. Det var nesten ingen der, og vi koste oss med å se på fisker, tegne på steinene med steiner vi fant, vi hoppet paradis, hvis det er det heter og bare våget oss ut på skumle steder med stener som falt ned langs fjellkanten rett bak oss og svære bølger rett foran oss. Han bar bilnøklene mine og flip floppene mine som den beste gentleman. Så dro vi hjem til meg, dusjet (hver for oss), men han kunne ikke bli til middag. Og vi kysset ikke denne gangen heller. Men i etterkant har det eskalert med kysse-emojies i meldingene han sender, og han sier at jeg skulle vært der så vi kunne "watch a movie and cuddle". Skjønner meg ikke på gutter noen ganger. Bec kom hjem mens han var her, og hun synes han var veldig ålreit gutt:)
Så dro han.. og jeg var litt irritert på at han dro.. og at grunnen hans ikke var særlig god. Han måtte stikke innom faren siden det var på vei hjem, og han kunne ikke dra dit og allerede ha spist... Men når jeg snakket med han senere så hadde de allerede spist middag da han kom dit. Så jeg tror bare det var en unnskyldning for å ikke bli... Brannmannen jeg hadde kysset forrige uke hadde fortsatt å sende meldinger til tross for min noe negative respons. Og han var veldig flink å kysse. Så når jeg hadde spist middag med Bec og ikke hadde noen planer resten av kvelden... Så dro jeg hjem til han og så på film. Horrible Bosses 2. Den var ganske morsom. Vi spilte litt gitar og sang og sånn... Og han var egentlig en veldig søt fyr. Snill og engasjert. Men han var ung. 20 år, og oppførte seg sånn. Altfor umoden for meg. Vi kysset litt igjen, men da han sa at vi måtte møtes snart igjen kjente jeg at det ville jeg nok ikke. Så neste dag så sa jeg det som det var at selv om jeg koste meg i går, så ville jeg nok ikke ta dette noe videre... Og selv om ikke det er så utrolig mange års aldersforskjell, så følte jeg at vi ikke var helt på samme sted i livet. Han forstod det fint, og ønsket god helg :) Jeg var lettet!
Fredag 6/6: skulle jeg ha en liten muntlig "test". Jeg skulle ta opp en anamnese og undersøke en gravid inneliggende pasient mens professoren så på, også skulle jeg gå igjennom journalen og legge frem diagnoser, diff diagnoser, utredning og behandlingsforslag for professoren etterpå. Dette skulle være 9.30 og vare i 1-2 timer. Jeg tenkte å stå opp 7 og forberede meg litt, men forsov meg og våknet 8 med et sjokk. Jeg kom fortsatt til å rekke det, men fikk ikke så mye tid til å forberede meg! Jeg gikk også innom facebook, som jeg ofte gjør på morgenen og så at jeg hadde fått et langt brev fra brannmannen min hjemme i Norge... Altså han jeg hadde kontakt med før jeg flyttet... Og det sto at han savnet meg, at han hadde oppført seg rart mot slutten fordi han ikke ville få så sterke følelser før jeg dro.. Men det viste seg at han hadde fått det allikevel osv osv... Nå klarte jeg virkelig ikke å fokusere på den testen som lå framfor meg. Jeg sa jeg skulle svare ordentlig senere, men nå måtte jeg komme meg på skolen. Å snakke med pasienten gikk fint, men så sa professoren at han hadde noe han måtte gjøre, så vi måtte komme tilbake etter lunsj for å legge fram pasientene våre. Plutselig så det dårlig ut med lunsjplanene jeg hadde lagt etter at en av jentene fra med bibelstudie gjengen hadde sendt meg melding og lurt på om vi skulle møtes. (tipper hun ville vite hvorfor jeg ikke hadde kommet den mandagen). Vi tok en kjapp kaffe i lunsjen på en nydelig liten kafe i den lille byen nærmest sykehuset. Også forskjøv vi lunsjen til 14 når jeg MÅTTE være ferdig med testen. Det var jeg ikke, så 14.30 kom jeg endelig og fikk spist lunsj med en gjeng flotte folk :)
 |
| Gira etter å være ferdig med testen :) |
Så noen timer på stranden før jeg dro tilbake til NASA på universitet. Fikk melding fra Hannah om at en gjeng fra klassen var og spiste på NewyBurger, så jeg dro dit etter middagen på NASA. Spiste dessert og dro hjem til Bec. Skiftet, puttet på litt sminke og dro ut med henne og hennes venner. Når jeg skriver dette blir jeg helt svett i hendene. Jeg innser at jeg gjør jo noe HELE tiden! Vi dro på en bar der et band spilte gamle coverlåter fra 90-tallet. Ekstremt moro å synge/danse til. Så videre til Finnegans, som er stedet jeg og Bec tok med Betty og Kari da de var her.
Vi danset og hadde det kjempegøy, og Bec og jeg synes det var kjempemorsomt å se at naboen vår jobbet der. Vi har så utrolig koselige naboer, og de hadde invitert oss på innflyttingsfest på lørdagen. Etter å ha danset en stund med vennene til Bec (de er alle helt sykt nydelige) kommer en superhøy, blond, kjekk fyr og spør om jeg vil danse med han... Litt gira over at han kom bort til meg av alle jentene, at han selvsikkert spurte meg og at han var kjekk synes jeg var ganske stas... Så jeg sa ja til det. Jeg spurte hva han het, men klarte ikke å høre hva han sa. Fant ut senere at det var Sam. Siden vi ikke kunne høre hverandre, dro han meg med bort fra dansegulvet og vi satt på en av høytalerne og kunne prate litt. Ikke lenger etterpå prøvde han å kysse meg... Jeg nølte litt, men løssluppen som jeg har blitt den siste uka så tenkte jeg hvorfor ikke? og kysset han tilbake. Han var ganske gira, mens jeg prøvde å roe ned det hele. På et tidspunkt dro han meg på fanget sitt, og det kan ha sett ut som vi gjorde mer... Men det gjorde vi IKKE!!! Og akkurat da kommer naboen min bort og sier at vi kan ikke gjøre det her..... JEG VILLE DØ!!! SÅ SINNSYKT FLAUT!!!! Han sier: "Sorry, Mel.. You just can't do that here..." Jeg bare: Neinei, det var ikke sånn... Jeg prøvde å komme meg unna" Noe som var sant, jeg hadde halvhjertet prøvd å avslutte det hele flere ganger.. Jeg hoppet opp og sa jeg ville finne vennene mine.. Til slutt fant jeg ut at de hadde gått ut, og bilnøklene mine og mobilen lå i veska til Bec, så jeg var ekstremt glad da jeg fant henne. Så kjørte vi hjem.
Neste morgen, 7/3: Dro jeg skamfull i sabbatsskolen i kirka i Charlestown. I dag var han her kjekke surferlegen der, og jeg hilste på han. De hadde rett, han var veldig kjekk. Sykt brun, surferblond, og lyseblå øyne. Men inne i hodet tenkte jeg bare: ikke flere gutter nå. Jeg klarer ikke mer.
På ettermiddagen dro jeg på en festival på fyrtårnet i utkanten av Newcastle med Bec og flere av Becs venner. Av en eller annen grunn følte jeg meg veldig utilpass hele dagen. Tror det var fordi de hadde kommentert litt på at jeg ikke drakk.. Og utover ettermiddagen tok flere av dem diverse piller, og jeg følte meg bare ekstremt utenfor. Jeg synes ikke piller er kult, og jeg synes man burde vite så utrolig mye bedre når man er leger. Heldigvis kom Liv, tannlegen utover ettermiddagen. Hun drakk ekstremt lite, og hun tok ingenting av piller. Snakket med henne senere, og hun sa at sånt driver hun ikke med. Så da hadde jeg en å være med, og jeg kom også i snakk med en annen jente som jeg satt og diskuterte politikk med. Så ikke på gutter engang. Godt å sitte å prate med en jente om vårt felles hat til amerikas helsesystem osv osv...
Gjengen jeg var med ble så slapp etterhvert at de satt bare og hang inntil en vegg. Det var helt utrolig vakkert der ute, og jeg var allikevel glad for å kunne ta turen opp til fyrtårnet (det pleier å være avstengt) og få utsikten inn mot byen. Men var veldig lettet da vi i 21-tiden kjørte hjemover for å dra på naboenes innflyttingsfest. Da vi kom dit satt de i garasjen, spilte musikk, drakk øl og hadde bål utenfor. Det var så utrolig koselig!!! De gutta som bor der, alle kjærestene deres, alle vennene... De tok i mot oss med åpne armer, og jeg innså at det var ikke meg det hadde vært noe feil med hele dagen. Jeg hadde følt meg helt asosial og korka, hadde ikke en ordentlig samtale med noen av de vennene, selv før de poppet piller. Men hele resten av kvelden var sykt bra. Hun ene av kjærstene, som vi har blitt best kjent med sa at hun hadde trodd jeg var veldig sjenert.. Men når hun så meg danse så innså hun at hun hadde tatt veldig feil! Hahaha. Fikk også hatt en veldig koselig telefonsamtale med mamma som hadde fått en bok jeg hadde sendt i posten til bursdagen hennes i dag :)
 |
| Utsikt fra fyrtårnet mot Newcastle |
 |
| En mann i blått tutu-skjørt som spiller boccia. Ikke noe spesielt ved det, vel? |
 |
| Samme utsikten litt tidligere |
Søndag 8/3: Våknet av melding fra Bec om at vi måtte dra og spise frokost sammen. Det var så koselig at vi var der alle tre romkameratene og nøt et deilig måltid på kafeen Ground Floor. Kvalitetstid! I kveld skal jeg bli med en av de søteste (snill og god) jentene i klassen i kirka hennes :) Gleder meg veldig!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar