Tøff arbeidsuke

Denne uka startet jeg på en ny rotation. Det er totalt tre rotations. Nr 1 var obstetrikk og gynekologi. Nr 2 er valgfag og ferie. Nr 3 er pediatri (barn). Jeg er ferdig med nr 1, og mitt første valgfag var Birra-Li, som er en tjeneste forbeholdt aboriginals. Vi følger mødre gjennom svangerskapet og etter fødsel, og følger til og med barna til de har fått alle sine vaksiner. Jobben gjøres mye på en outreach basis, altså at vi drar hjem til dem, eller på steder de ofte samles som f.eks. en play group for småbarn eller lignende. Søndag kveld kjente jeg at jeg begynte å bli litt sår i halsen, og mandag morgen var det ganske vondt.. Men jeg følte meg veldig opplagt, så tenkte at det ikke kan være noe alvorlig. Proppet i meg paracet og håpet det skulle gå over.

Da jeg kom på jobb dro vi ut til et sted som heter Karuah mission. Det var en samling med hus som jeg tror de får subsidiert... Også gikk vi til en bygning der 5 barn lekte med leker og løp rundt. Jeg gikk og vasket hendene med tanke på at jeg var syk.. Også lekte jeg med ungene mens sykepleierne jeg var med ga litt vaksiner og sånt. Jeg hadde ikke forventet at de skulle klatre på meg og kose og susse meg.. Ikke bra når jeg hadde vondt i halsen. Etterpå stoppet vi hjemme hos noen for et besøk, men de lukket ikke opp til tross for at vi hørte dem inne i huset... Så da kommer vi tilbake neste uke. Så stoppet vi innom en matbutikk også ned til en elv og satt der under et tre og spiste lunsjen vår. Kjempehyggelig og damene var så interessert i å snakke med meg og vise meg rundt. De kjører i par, én sykepleier og én aboriginal health worker. Den sistnevnte trenger ingen formell utdanning, det er bare for å etablere kontakt med pasientene. Det er de som ringer og planlegger de neste møtene osv.

På lunsj ville de ta bilder av meg. Lol. Brann i bakgrunnen!

Fine elven ved Karuah

Utsikt fra der vi skulle ha kommet inn på hjemmebesøk.

Veien inn til husene der de bodde.

Teamet jeg var med :) Fancy bil!

Da jeg var ferdig på jobb følte jeg meg helt utslitt og lå bare på sofaen. I løpet av natten ble det bare verre og jeg bestemte meg for å bli hjemme. Jeg ringte inn til Birra-Li og til semesterkoordinator for kullet mitt og sa fra. Så sov jeg gjennom stort sett hele den dagen. Klarte ikke svelge omtrent, var slapp og hadde litt feber. Onsdag følte jeg meg omtrent like ille, så etter litt prat med de jeg bor med klarte vi å få skrevet resept på antibiotika. Jeg dro og kjøpte den for sånn 30-40kr. og dro hjem å la meg igjen. Ringte inn og sa fra til Birra-Li, men da jeg ringte semesterkoordinator fikk jeg ikke noe svar.

Torsdag morgen følte jeg meg mye bedre og dro på jobb igjen. Antibiotikaen hadde gjort trikset som vanlig:) Etter morgenmøtene fra kl. 8. dro vi på tur igjen. Vi dro hjem til en dame som hadde en tre uker gammel baby og veide babyen og snakket om hvordan det hadde gått å slutte å røyke. Da vi kom tilbake til kontoret var klokken 11.45. Jeg hater å sløse bort tiden, så jeg spurte når vi hadde neste tur. Vi skulle hjem til en dame kl 15.30, så vi måtte dra fra kontoret 15.00. Okei, sa jeg. Da går jeg meg en tur, spiser lunsj og sånn men kommer tilbake i god tid før 15.00. Hvis det er noe, så ring meg bare.. Her er nr mitt, også ga jeg dem en lapp med det på. Jeg blir med på hva som helst av besøk, men jeg gadd ikke sitte der å sture inne i det fine været mens de skriver notater fra forrige besøk.

Fin baptistkirke

Hvor de pleide å ha sabbatsskole? (forvirret)

Da jeg kom tilbake 14.40 gikk jeg inn til min kontaktperson på kontoret og spurte om hun hadde en timeplan for resten av oppholdet. "Der er du!" sier hun. "Jeg var bekymret for hvor du var hen, så jeg ringte semesterkoordinatoren din". HÆ?! Jeg skjønte ingenting. Og forklarte at jeg hadde sagt hvor jeg skulle, og de kunne ringe meg! "Har du ikke nummeret mitt?" Spurte jeg kontaktpersonen. "Joda.. Men jeg tenkte ikke på at jeg hadde det..." Da jeg kom tilbake til pulten min så ser jeg at jeg har fått en melding på telefonsvareren. Det var semesterkoordinatoren som var ganske sint fordi jeg ikke hadde vært på jobb i går, og at jeg hadde forsvunnet midt på dagen i dag. Jeg måtte ringe henne opp med en gang. Men da jeg gjorde det, var hun i et møte fram til slutten av dagen. Så jeg måtte ringe igjen i morgen.



Den ettermiddagen var jeg på en bbq med kristne leger og tannleger og var med på en "paneldebatt" der folk spurte spørsmål om hvordan man kunne være lys på arbeidsplassen.. Om å be for pasienter osv osv. Svært interessant! Og selv om jeg ikke kjente noen da jeg først kom dit, så er det så sykt lett å sosialisere her nede. Ikke skummelt i det hele tatt!

Neste morgen møtte jeg direkte 40 min hjemmefra ved en aboriginal barnehage. Her skulle vi se to pasienter på formiddagen, og en kl 16. Jeg får en rundtur, men så viser det seg at første pasient ikke kommer. Så ringer neste pasient og sier at de har blitt syke så de kan ikke komme. Og vips var kl 10.30 og jeg hadde ingenting å gjøre før kl 16. Sykepleierne jeg var med ringte kontoret, men det var ingen som hadde noe jeg kunne bli med på der heller. Så hun sa jeg kunne bare dra hjem og ta en lesedag. Men det tør jeg ikke, siden alle tror jeg bare slakker nå! Så jeg ringte semesterkoordinator, men hun var syk i dag så hun var ikke på kontoret. Fikk snakke med hennes assistent som jeg kjenner ganske godt og på dette tidspunktet var jeg ganske frustrert fordi de har fått et så feil bilde av meg, og jeg får ikke ordnet opp i det. Hun bare: "Are you okay, sweetheart?" og boom - jeg begynte å hylgråte. Såååå flaut. Men nå skjønner de forhåpentligvis at jeg føler meg veldig misforstått. Ikke fikk jeg kontakt med sjefen på kontoret heller, for hun var i intervjuer hele dagen... Sukk. Jeg var også ganske sliten fra å ha vært så syk. Så jeg ble ganske frustrert. Men dro til slutt tilbake til kontoret og var med på et slutt-å-røyke-info-kurs. Og så fikk jeg være med på en helsesjekk med et stakkars lite barn som ble passet på av pappaen som hadde hatt en one night stand en gang. Skikkelig motorsykkelklubb-fyr. Moren hadde forlatt dette barnet fullstendig. Sykt trist. Så dro jeg hjem.