Jadda...

Jeg snakket med en vaksinemotstander forrige uke... Har snakket med flere de siste månedene blant adventister, faktisk... Det er veldig spesielt, fordi før det hadde jeg bare hørt om folk som ikke ville vaksinere barna sine, men tenkt med meg selv at de er jo helt gærne. Jeg blir alltid ganske frustrert, men det var én ting hun ene sa som jeg har tenkt litt på. Hun sa at hun synes sykdom ikke nødvendigvis var noe negativt. At når man er syk får man en pause i ens travle liv og man får tid til å reflektere over livet osv.

I går ble jeg syk, og selv om jeg aldri har sett på sykdom som noe positivt, så ser jeg at det gir meg i alle fall tid til å gjøre ting jeg ikke alltid har tid til ellers - som å oppdatere dere der hjemme på livet mitt her nede! Forrige blogginlegg skrev jeg 15.mars... Og jeg nevnte en date jeg skulle på... Vel, la oss bare si at den gikk bra. Veldig bra. Derfor har jeg vært veldig opptatt i det siste, og mye av fritiden har gått til å være med han, bli kjent, oppleve ting, og nå har vi også blitt sammen.

Sam er 28 år, advokat, født i Newcastle, bodd her, i Nederland og i Sydney. Han er veldig kjekk synes jeg, ca 190 høy vil jeg tro, og han behandler meg sykt bra. Vi hadde en litt komplisert start, men nå er de vanskelige tingene tatt hånd om. Det som er komplisert nå, er at jeg skal reise om to måneder... Men prøver å fokusere mer på nuet enn alt det der. Den første gangen vi møttes hadde han kjørt hjem til mammaen sin (som han ikke har mye kontakt med) for å hente et ekstra surfebrett og våtdrakt til meg... Også kjørte vi rundt for å finne bra surfeforhold. Det småregnet litt, så det var omtrent ingen på stranda. Det var ganske store bølger, så jeg slet endel med å svømme ut med brettet. Etter å ha slitt en stund så sa han at jeg burde hoppe av brettet og ta en pause... Han var veldig imponert over innsatsen. Da vi lå i vannet og fløt så trakk han meg inntil seg og kysset meg midt ute i bølgene. Det var sykt romantisk! Etterpå dro vi og spiste middag på en kjempekoselig pub i Merewether som heter The Burwood Inn. Så gikk vi langs ut langs lyshuset i Newcastle, og det føltes så naturlig å gå og holde hender og holde rundt hverandre. Noe jeg også la fort merke til var at det var så lett å snakke med han, selv når vi skulle snakke om vanskelige ting så gikk det overraskende greit. Som dere vet, har jeg ikke noen store problemer med snakketøyet, men når det kommer til gutter har jeg pleid å slite litt med å si hva jeg tenker og mener...

Sam er ikke kristen. Han har vært det, men i dag er han mer agnostiker. Allikevel, blir han gjerne med meg i kirka hver uke... Han sier han er stolt over å sitte med meg og han synes det er koselig å være i kirka. På påskeaften var vi i kirka, også dro vi hjem til en av hans kompiser etterpå. Da sa han "Vel, la oss bare si at Gud lokker på meg med veldig bra agn". Synes det var en utrolig søt ting å si... (og det hørtes mye bedre ut på engelsk). Han har også bedt for første gang på mange år fordi han ville takke Gud for at han hadde møtt meg. Etterpå tenkte han at "Mel have been praying for me" og det hadde jeg jo... Så han respekterer troen min, og vil ikke at jeg skal ha noen etiske kompromisser, så det setter jeg veldig stor pris på.

Jeg har aldri møtt noen som setter så stor pris på meg. Innbilsk som jeg er, tror jeg jo han har helt rett i alt han har observert... Og det føles så godt å ha noen som verdsetter mine verdier, valg og annerledesheter. Han mener han ikke er bra nok for meg, men han skal gjøre hans beste for å være det.

Bildet som fikk meg til å swipe til høyre!

I helga dro vi på campingtur! Helt spontant dro vi med oss hans gamle telt, soveposer og et liggeunderlag og dro til et sted som heter Seal Rocks. Da vi kom dit var det mørkt, så han hadde på lysene på bilen slik at vi kunne sette opp teltet. Jeg sa at han måtte være forsiktig, for vi ville ikke ha et flatt batteri. Da vi begynte å sette opp teltet innså vi fort at vi manglet teltplugger. Og så døde batteriet på bilen og vi hadde ikke lyset heller. Jeg synes det var kjempefint, får nå fikk jeg se hvordan han taklet sånt noe. Vi prøvde å rulle i gang bilen, men det gikk ikke fordi det er en diesel-bil. Så brukte vi pinner til plugger og spurte en gjeng campere om de hadde startkabler, noe de hadde. Men de var så dopa, at vi foreslo at vi gjorde det neste morgen :P Vi grillet pølser, men da vi skulle spise ble jeg kjempekvalm, og klarte bare å få i meg et pølsebrød. Da vi la oss tok det ikke lang tid før det begynte å regne. Teltet lakk. Mest på Sam sin side, så han la seg på den andre siden av meg. Noe som egentlig bare dyttet meg ned i det våte... Haha. Men det var ikke kaldt, så det gjorde ikke så mye. Alt i alt synes jeg det var en fin opplevelse at når alt gikk på tverke hadde vi det fint sammen fordet. Det var på denne turen vi sa "I love you" for første gang :)

Neste morgen, etter vi hadde fått start på bilen og spist frokost, gikk vi på en lang tur på stranda... Plutselig ser jeg delfiner og blir kjempegira. Før jeg vet ordet av det, har Sam kledd av seg alle klærne og løpt ut i vannet. Jeg kledde av meg til trusa og løp etter, og ikke lenge etter svømte vi ca 5 meter unna delfinene... det var helt magisk. For en fantastisk helg!!! På vei hjem dro vi innom moren (jeg har allerede møtt faren og broren flere ganger), og jeg synes det var veldig stort fordi de har ikke verdens beste forhold, men han ville likevel introdusere meg for henne...

Søndag kveld skypet vi med to strøkne frøkner i Norge, og senere på kvelden ringte mamma og selv om hun var veldig nervøs, så fikk hun fortalt Sam at han måtte ta og lære seg norsk, slik at han kunne flytte til Norge... For hun ville ikke miste dattera si :)

I går når jeg ble syk kom han over med thai takeaway også spiste vi sammen og så på Game of Thrones i senga. Jeg digger å ha kjæreste, det er skikkelig koselig! Det eneste som er litt vanskelig er å balansere tid til venner og de jeg bor med og skole og sånn... Jobber fortsatt med saken!

Ikke verdens fineste bilde, men det eneste vi har sammen enn så lenge!